For Brian Deaver og hans stab ved det nye senteret handler åpningen om å gjenopprette en tapt nærhet. I årevis har trengende pasienter i Vest-Afrika sett seg nødt til å forlate hjemmet i de mest sårbare øyeblikkene i livet, drevet av nødvendigheten av å finne spesialisert onkologi eller hjertekirurgi i India eller Europa. Ved å samle fem operasjonsstuer og regionens største laboratorium for stamceller under ett tak, har man skapt et rom der behandlingen kan skje i samme tidssone som pasientens eget liv.
Samarbeidet med The Christie NHS Foundation Trust og King’s College Hospital sikrer at den medisinske standarden holder internasjonalt nivå, mens det fysiske fundamentet er lagt av Afreximbank i partnerskap med den nigerianske staten. Sykehuset fungerer som en liten by i byen, komplett med boliger for de ansatte, slik at spesialisert hjelp aldri er mer enn noen minutter unna når en pasient krever akutt tilsyn.
Bak de tykke veggene i hovedbygget kan man merke en svak, rytmisk vibrasjon i gulvet fra sykehusets eget kraftverk. Denne konstante summingen er garantien for at de tjue kjemoterapiplassene og intensivavdelingens monitorer aldri mørklegges av svingninger i det nasjonale nettet. Det er en teknisk detalj, men for mennesket som ligger i et av de femten isolasjonsrommene etter en transplantasjon, er denne stabiliteten forskjellen på usikkerhet og trygghet.
Med tiden skal området også huse en medisinsk skole og et sykepleierkollegium, slik at kunnskapen som nå hentes inn fra London, kan slå rot i den nigerianske jorden. Det som begynte som en økonomisk nødvendighet for å stanse en kapitalflukt på over en milliard dollar årlig, har endt som en konkret mulighet for et menneske til å kjempe for sitt liv uten å måtte si farvel til sitt eget land.