Som dekan for strategisk visjon ved Pasifika Communities University (PCU) arbeider Casimira for en modell der studentene ikke lenger må legge fra seg sin arv ved universitetsporten. Institusjonen, som opprinnelig ble etablert som en teologisk høyskole i 1965, har under ledelse av professor Upolu Lumā Vaai beveget seg mot en helhetlig filosofi. Her blir studentene ikke bare spurt om sine akademiske resultater, men også om sin åndelige tilstand og sitt ansvar overfor familien, havet og jorden.
Kjernen i denne endringen er erkjennelsen av at vestlig kunnskapsproduksjon har fungert som en dominerende ramme, ofte på bekostning av lokale verdensbilder. Ved å etablere læringssentre ute i distriktene, bringes akademia til landsbyene. Der fungerer de eldste som veiledere, og deres kunnskap om økologi, navigasjon og sosiale strukturer vektes like høyt som pensumlitteratur fra fjerne kontinenter.
Denne omstillingen har krevd en omfattende godkjenningsprosess hos myndighetene på Fiji. Nye fakulteter for samfunnsvitenskap, økologi og handel integrerer nå rammeverket «Reweaving the Ecological Mat», en pedagogisk metode som henter forvaltningspraksis fra urfolks tradisjoner. Målet er å uteksaminere kandidater som er faglig sterke, men som samtidig står støtt i sin egen historie.
Intellektuell vekst uten identitet kan skape frakobling, men når læring er forankret i hvem vi er, blir den transformerende.
For Casimira og hans kolleger handler det om en grunnleggende respekt for menneskets røtter. Ved å la studentene lære i skjæringspunktet mellom moderne forskning og eldres erfaringer, forsøker universitetet å lege et brudd som har vart i over hundre år. Det er en stille gjenreising av menneskelig verdighet, utført i rom der lyden av brenningene minner alle om deres felles opphav og fremtid.