Det er en nøktern stolthet i stemmen til N. Chandrababu Naidu når han beskriver anlegget som nå står ferdig i samarbeid med selskapet Qubit Force. For mannen som i sin tid formet IT-distriktet i Hyderabad, representerer dette en tilbakevending til selve fundamentet for teknologisk utvikling: tilgangen på verktøyene. Ved å fjerne de institusjonelle vokterne som vanligvis omgjør slik avansert teknologi til lukkede festninger, har han gjort den mest komplekse regnekraften tilgjengelig for alle med en idé.
Frem til nå har indiske forskere måttet stole på QSim, et verktøy som simulerer kvanteadferd på vanlige superdatamaskiner, eller leid tid på utenlandsk maskinvare via skyen. Nå kan de i stedet spasere inn i SRM-laboratoriet og observere hvordan de fysiske qubitene faktisk reagerer. Det er overgangen fra det teoretiske kartet til det faktiske terrenget.
Bak maskinens blanke overflater ligger løfter om praktisk anvendelse som berører menneskers hverdag. Naidu ser for seg algoritmer som kan bistå leger med presis diagnostikk i fjerne landsbyer, eller hjelpe bønder med å forstå jordsmonnets behov med en nøyaktighet som tidligere var umulig. Dette er ikke teknologi for teknologiens egen skyld, men et instrument for offentlig tjeneste.
I denne nyanlagte hovedstaden, som ble tegnet på bar bakke for bare noen få år siden, føles tilstedeværelsen av en slik maskin som en forankring. Den representerer en tro på at menneskelig kløkt, når den får frie tøyler og de rette midlene, kan løse oppgaver som i dag virker uoverstigelige.