I generasjoner har naturvitenskapen betraktet disse amfibiene som en ensartet gruppe, definert av deres ytre fellestrekk og nattlige levevis. Men når forskere nå tar med seg små vevsprøver ut av skogen og inn i laboratoriene, tegnes et helt nytt kart over livet. Ved hjelp av DNA-basert artsidentifisering har man sett forbi de fysiske likhetene og funnet dype genetiske skiller. Der øyet så én art, forteller molekylene en historie om et mangfold som har utviklet seg i isolasjon langs hver sin lille vannvei.
Disse dyrene er mestere i tilpasning. Hannene utvikler uforholdsmessig store hoder for å gi plass til de kraftige musklene som kreves for å bruke sine «hoggtenner» i territorielle kamper. Det er en stille krigføring som foregår i mørket, langt unna menneskers blikk, i de intakte skogøkosystemene på Malaysia og Indonesia.
Funnene på Borneo er en lokal bekreftelse på et globalt fenomen. En omfattende analyse av over 300 vitenskapelige studier antyder at verdens virveldyr – fra fugler og krypdyr til pattedyr – er langt mer tallrike enn vi har antatt. For hver art vi har gitt et navn, kan det skjule seg ytterligere to som lever rett foran oss, forkledd i en kjent drakt.
Det er en påminnelse om tålmodigheten som kreves av en forsker. I de stille korridorene ved Field Museum of Natural History i Chicago venter tusenvis av historiske eksemplarer, bevart i glass med etanol, på at ny teknologi skal kaste lys over deres sanne identitet. Arbeidet som startet med naturforskere som Heinrich Kuhl på 1800-tallet, fortsetter nå på molekylnivå, og avslører at verden fortsatt er dypere og rikere enn våre sanser kan oppfatte.