Før de dampdrevne fiskefartøyene endret Nordsjøen i 1880-årene, var havbunnen dekket av enorme, levende arkitekturer. Ostrea edulis, den europeiske flatøstersen, bygget rev som ikke bare filtrerte vannet, men også tilbød ly for fisk og anemoner. Innen 1920-årene var disse strukturene i praksis utryddet i belgisk farvann, knust av tunge tråler eller høstet til det tomme.
Nå har marinbiologene ved instituttet observert at juvenile østers, satt ut som et eksperiment på en base av tomme skjell og kalkstein, ikke bare har overlevd, men viser tegn til aktiv vekst. Det er de første bevisene på at arten kan gjenopprette sine tapte kolonier i dette trafikkerte havområdet.
Suksessen skyldes en kombinasjon av tålmodig vitenskap og moderne infrastruktur. Vindmølleparkene til havs fungerer i dag som ufrivillige naturreservater; fordi fiske med bunnredskaper er forbudt her, får de unge østersene den nødvendige roen til å feste seg. Etter å ha svømt fritt i vannet i to uker, skiller hver lille larve ut et biologisk lim, en substans så sterk at den binder dyret permanent til underlaget for resten av dets livssyklus.
Dette lille festepunktet er begynnelsen på noe større. Som hermafroditter starter disse østersene livet som hanner før de senere modnes til hunner, en biologisk rytme som nå igjen får utspille seg på havbunnen. Forskerne ser ikke lenger bare på enkeltindivider, men på starten av et økosystem som renser vannet og gir fast grunn til et mangfold av liv i det ellers sandfylte landskapet.