Det er her Armel Kinda trer frem. Som perfusjonist er det hans oppgave å styre maskinen som puster for pasienten, men også å administrere væsken som stanser hjertemuskelen uten å skade den. I årevis var sykehuset avhengig av kostbare, importerte løsninger fra utlandet, en logistisk og økonomisk barriere som ofte satte en stopper for livsviktige inngrep før de i det hele tatt hadde begynt. Mangelen på midler betydde ofte at pasienter måtte sendes til Nord-Afrika eller Europa, en reise de færreste hadde råd til.
Kinda og hans kolleger valgte en annen vei. Ved å ta utgangspunkt i den internasjonale Del Nido-formelen, utviklet de sin egen variant direkte ved sykehuset: Solution de Tengandogo. Ved å blande komponenter som lidokain og magnesiumsulfat lokalt, skapte de en væske som gir kirurgene opp mot nitti minutter med uforstyrret arbeidsro i et stille, blodtomt hjerte.
Bak de tørre tallene som Dr. Adama Sawadogo nylig presenterte for sin medisinske grad, ligger en ny virkelighet for pasientene i Burkina Faso. Der statlige evakueringer til utlandet tidligere kunne koste opp mot 20 millioner CFA-franc per person, har den lokale innovasjonen gjort det mulig å behandle flere i deres eget hjemland. Juryen som vurderte Sawadogos arbeid, ledet av professorer som Amadou Gabriel Ciss, anerkjente ikke bare den vitenskapelige presisjonen, men den praktiske verdigheten i arbeidet.
Når den siste dosen er gitt og operasjonen er over, skylles væsken ut av systemet. Det øyeblikket da hjertet igjen begynner å skjelve, for så å finne sin faste, rytmiske klang, er beviset på Kindas stille håndverk. Det er ikke lenger en importert luksus, men en lokal kunnskap som holder hjertene slående.