Det er i de stille laboratoriene, langt unna store overskrifter, at den egentlige kampen for menneskeverdet utspiller seg. European Innovation Council har valgt ut prosjekter som søker å forstå aldring, ikke som en uunngåelig statistikk, men som en serie molekylære hendelser som kan påvirkes. Ved å studere cellenes innerste prosesser søker disse forskerne etter metoder for å bevare livskvaliteten langt inn i de sene år.
Arbeidet krever en særskilt form for tålmodighet. Det handler om å bygge bro mellom det som er teoretisk mulig og det som faktisk kan lindre menneskelig lidelse. En sentral del av dette arbeidet foregår i små kanaler på størrelse med en minnepenn, såkalte microfluidic-systemer. Her lever menneskeceller i et kontrollert miljø, noe som gjør det mulig for forskere å studere sykdomsforløp og medisiners virkning uten å ty til levende vesener.
Samtidig utvikles det nye, modulære robotsystemer for operasjonsstuer der plassen er begrenset. Disse maskinene er ikke ment å erstatte kirurgen, men å tjene som en lydig og stødig assistent under kompliserte inngrep. Ved å kombinere menneskelig dømmekraft med maskinell nøyaktighet, reduseres belastningen på pasienten og restitusjonstiden forkortes.
Dette er forskning i sin reneste form, i et stadium der den ennå ikke er kommersialisert, men bæres frem av en vilje til å løse grunnleggende menneskelige utfordringer. Det er en metodisk tilnærming til livets skjørhet, der hver lille oppdagelse i et laboratorium i Brussel eller München bidrar til en dypere forståelse av oss selv. Stillheten i laboratoriene er ikke uttrykk for fravær av aktivitet, men for den dype konsentrasjonen som kreves for å flytte grensene for hva legevitenskapen kan utrette.