Sela hadde allerede en bachelorgrad i landbruk og over ti år bak seg som lærer i faget, før han gikk over til en organisasjon som arbeider med miljø og forvaltning av naturressurser. Masteren tok tre år, gjennomført mens han sto i full jobb og familieliv. Støtten hjemmefra var det som gjorde det mulig, sier han selv.
Om hvorfor barna måtte være til stede, var han presis: «Hensikten med at barna mine er her i dag, er at de skal se dette utdanningsnivået, og at det skal vise dem hvilken vei de bør gå, særlig i de vanskelige tidene vi står i.»
Reisen fra Bua til Laucala-campus i Suva er ingen kort tur. Nabouwalu er provinsens havn, og fergen over til Natovi tar timer; deretter omtrent to timer med buss inn til hovedstaden. Fra hjembygdene der taro, kava og ananas dyrkes for eksport, er en grad i landbruk noe man reiser langt for — og faget Sela har fordypet seg i, undervises strengt tatt fra en campus i Samoa, over tusen kilometer fra Fiji.
Han krysset scenen alene. Men det var ikke poenget med dagen. Poenget satt tre rader lenger ned og så på.