Det er her, ved Himalayan Institute of Medical Sciences, at nødvendigheten av det de kaller «translasjonell nevrovitenskap» blir tydelig. Dr. Pankaj Seth, en erfaren forsker fra det nasjonale hjerneforskningssenteret, snakker ikke om abstrakte formler, men om nødvendigheten av å føre oppdagelser direkte fra mikroskopet til pasientens sengekant. For en befolkning som rammes av epilepsi, Alzheimer og hjerneslag, er veien fra vitenskapelig gjennombrudd til lindring ofte altfor lang.
Utfordringen er like fysisk som den er intellektuell. Dr. Vinay Kumar Khanna, president for det indiske akademiet for nevrovitenskap, påpeker at selv om landets forskning beveger seg hurtig fremover, forblir den største oppgaven å knytte denne kunnskapen til de faktiske sykehusene. I et land der avstandene er enorme og ressursene ujevnt fordelt, kreves det mer enn bare isolert ekspertise; det kreves en felles vilje til samarbeid på tvers av institusjoner som IIT Madras og NIMHANS.
Bak symposiet ligger arven etter Swami Rama, som grunnla institusjonen i 1995 for å tjene befolkningen i de rurale områdene av Uttarakhand. At et nasjonalt forum for hjerneforskning legges hit, og ikke til et av de urbane kraftsentrene, bærer i seg et løfte om rettferdighet i helsevesenet. Dr. Shashi Bala Singh bemerker at det er her, i møtet med de unge forskerne og de lokale klinikerne, at retningen for fremtidens helsetjenester stakes ut.
Når forskerne etter to dager forlater Jolly Grant, tar de med seg mer enn notater om synapser og molekylærbiologi. De bærer med seg bildet av pasienten som har krysset fjellene for å få hjelp, og vissheten om at deres viktigste arbeid ikke skjer i isolasjon, men i den menneskelige forbindelsen mellom forsker, lege og den lidende.