Det er her, i stillheten mellom kystens tørre sletter og de snødekte toppene på Monte Cinto, at Touroult og hans kolleger fra Muséum national d’Histoire naturelle har tilbrakt år med å lytte til øyas minste livstegn. Som koordinator for den terrestriske delen av programmet «La Planète Revisitée», har han ledet en ekspedisjon som søker det andre overser. Mens store pattedyr fanger blikket, har Touroult rettet lupen mot de virvelløse dyrene – insektene og småkrypene som utgjør det meste av jordens biologiske vev.
Blant funnene er en særpreget furusvermer, Hyloicus corsica. Denne svermeren bærer øyas navn og lever hele sitt liv i de karakteristiske korsikanske furuskogene, en konkret påminnelse om hvordan en art kan knytte seg uløselig til et spesifikt landskap og dets dufter.
Arbeidet har krevd en kombinasjon av gammelt håndverk og moderne presisjon. Forskerne har benyttet alt fra enkle tøyfeller til DNA-strekkoding, en teknikk som gjør det mulig å skille visuelt identiske arter fra hverandre ved å lese deres genetiske signaturer. For Touroult handler dette ikke bare om å fylle lister, men om å skape et arkiv for fremtiden. Han ser på hver registrering som en gave til kommende generasjoner, en dokumentasjon av hva som fantes i en tid preget av raske endringer.
Dataene fra ekspedisjonen er nå gjort tilgjengelige for forvaltere av naturvernområder over hele Frankrike. Ved å vite nøyaktig hvem som lever i skogbunnen eller i trekronene, kan de som passer på jorden, justere sine planer etter virkelighetens krav. Det er en stille gjerning utført av mennesker som har valgt å vie sin oppmerksomhet til det som er smått, men livsnødvendig.