I de travle korridorene på sykehuset, som bærer navnet til en kvinne som selv var jordmor her før hun ble aktivist, beveger de frivillige seg fra seng til seng. De bærer med seg care bags fylt med klær til den nyfødte og nødvendige hygieneprodukter til mor. For mange av kvinnene på denne fødeavdelingen, som fungerer som et regionalt senter for kompliserte svangerskap, er disse posene det eneste utstyret de har i det de skal starte livet med et nytt menneske.
Det er en lavmælt utveksling. Det handler om berøringen av et rent plagg og den korte samtalen mellom to voksne i en sårbar stund. Ved å dele ut disse posene måned etter måned, forsøker organisasjonen, som er en del av The Peace Agency grunnlagt av Justin og Sylvia Foxton, å fylle det gapet som oppstår når statlige støtteordninger ikke strekker til for å dekke de mest umiddelbare behovene.
Det finnes en egen tyngde i en slik tøypose når den legges i hendene på en som ingenting har. Bak de 922 sykesengene på institusjonen ligger det individuelle skjebner som ofte faller utenfor statistikken over økonomisk vekst. For Baby Line er ikke besøket bare en logistisk operasjon, men en anerkjennelse av verdigheten til den enkelte kvinne i en provins der de fleste må stole utelukkende på det offentlige for sin overlevelse.
Når de frivillige forlater avdelingen, etterlater de seg mer enn bare bomull og såpe. I rommet henger en dvelende duft av renhet og en følelse av at man, om enn bare for en time, ikke har stått alene med det ansvaret et nytt liv medfører.