Det som før var en desperat jakt på den siste fisken i et ødelagt landskap, er forvandlet til et tålmodig gartnerarbeid under vann. Teamet bak The Regenesis Project på Bohol har i flere år arbeidet med å gjenoppbygge det unike dobbeltrevet som skjermer øya. Nå har deres erfaringer fra den filippinske skjærgården blitt flettet sammen med tre andre prosjekter i et nytt fellesskap støttet av NAIAD Foundation. Samarbeidet knytter sammen kystvoktere fra Mombasa i Kenya og Habiba Community i Egypt.
Denne alliansen hviler på erkjennelsen av at de som lever av havet, er de beste til å beskytte det. Ved å la lokale fiskere fungere som forvaltere og teknikere i korallplanteskoler, omgår man de enorme kostnadene som ofte lammer statlige restaureringsprosjekter. Det handler ikke lenger om fjern ekspertise, men om hendene til de menneskene som kjenner hver strømning og hver grunne langs kysten.
Arbeidet krever en sjelden form for utholdenhet. På Bohol overvåker kystsamfunnet planteområdene døgnet rundt, mens de i Kenya deler metoder for hvordan mangrovetrær best kan slå rot i tidevannet. Et vakkert bilde på denne motstandskraften finnes hos visse lokale mangrovetrær: de filtrerer saltvannet så effektivt at små, klare saltkrystaller blir liggende som glitrende støv på overflaten av bladene.
Ved å koble sammen disse fire prosjektene, kan innovasjoner spre seg raskere enn før. En løsning funnet i Rødehavet kan finne veien til Visayas-regionen i løpet av uker. For fiskeren på Bohol betyr dette at han ikke lenger står alene mot havets forfall; han er en del av en stille, global bevegelse som har bestemt seg for at ødeleggelsen ikke er uunngåelig.