Behandlingen har fått navnet BIRSA 101, oppkalt etter den historiske lederen Birsa Munda fra mundastammen. Valget av navn er en bevisst handling; det signaliserer hvem denne vitenskapen er til for. I India lever hundretusener med sigdcelleanemi, en smertefull blodsykdom som særlig rammer adivasi-grupper, landets urfolk. Sykdommen, som opprinnelig ga en biologisk beskyttelse mot malaria, har i fredstid blitt en lammende byrde for familier i rurale distrikter.
Mens tilsvarende CRISPR-behandlinger i USA og Europa prises til summer som er uoppnåelige for de fleste nasjoner, har det indiske teamet valgt en annen teknisk vei. De benytter proteinet FnCas9, hentet fra bakterien Francisella novicida. Dette valget av verktøy gjør det mulig å produsere terapien lokalt og redusere kostnadene dramatisk, samtidig som presisjonen i de genetiske korrigeringene opprettholdes.
Gjennom det nasjonale programmet for eliminering av sykdommen har myndighetene satt i gang en omfattende kartlegging av 70 millioner mennesker under 40 år. I små klinikker i delstater som Madhya Pradesh, der behandlingen i dag består av enkle blodoverføringer og daglige doser med folsyre, vil BIRSA 101 representere et skifte fra lindring til helbredelse. Det er en stillferdig revolusjon utført med molekylær saks, der målet er at ingen skal lide fordi de ble født i feil landsby eller med feil inntekt.
Ved å kombinere avansert genomikk med en dyp forståelse for sosial rettferdighet, har Chakraborty og hans kolleger vist at den mest kompliserte teknologien kan gjøres enkel nok til å tjene de glemte. Det er her, i møtet mellom laboratoriet og mennesket på landsbygda, at vitenskapen finner sitt sanne formål.