Bak denne forvandlingen står Deaf Empowerment Society of Kenya, en organisasjon ledet av mennesker som selv kjenner stillhetens utenforskap. I tiår var døve i Kenya henvist til den såkalte orale metoden, der de ble tvunget til å lese på lepper og forme lyder de aldri selv hadde hørt. Det var en pedagogikk som ofte etterlot barnet i et ingenmannsland mellom to verdener. Nå lærer DESK familier, lærere og helsepersonell at kenyansk tegnspråk (KSL) ikke er en erstatning, men en rettighet forankret i grunnloven.
Arbeidet handler om mer enn kommunikasjon i hjemmet; det dreier seg om økonomisk overlevelse. Ved å kurse døve gründere i hvordan de kan navigere i statlige anbudsprosesser, sørger organisasjonen for at de får sin rettmessige del av kaken. Lovverket i Kenya krever i dag at en viss andel av offentlige kontrakter skal gå til marginaliserte grupper, men uten evnen til å kommunisere med byråkratiet forblir slike paragrafer kun blekk på papir.
Særlig i møte med helsevesenet er sårbarheten stor. DESK lærer opp døve kvinner til å kreve sin plass i undersøkelsesrommet, slik at de kan motta informasjon om egen kropp uten at noe går tapt i oversettelsen mellom tale og tegn. Det er en stille revolusjon som foregår i klinikker og klasserom over hele landet.
Det finnes en egen poesi i de kenyanske tegnene for landets byer og lokale begreper — bevegelser som ikke er lånt fra London eller Washington, men som har vokst organisk ut av den kenyanske hverdagen. Når en lærer i en av de 45 spesialskolene ser en elev mestre disse tegnene, ser han et menneske som endelig tar eierskap til sin egen historie.