Mellom 2014 og 2020 forsvant over 70 prosent av tareskogen i Monterey Bay; i nordlige områder er tapet nesten totalt. Balansen i dette økosystemet, ofte kalt «havets lunger», brøt sammen da en marin hetebølge og en mystisk sykdom utslettet sjøstjernene, kråkebollens naturlige fiende. Uten jegere formerte kråkebollene seg i et svimlende tempo og fortærte alt på sin vei, helt til skogen var forvandlet til en ødemark.
Nå forsøker mennesker å rette opp i ubalansen gjennom en tålmodig og nesten meditativ innsats. Forskere og frivillige dykkere fra organisasjoner som Reef Check California fjerner kråkebollene manuelt for å gi plass til at nye taresporer kan feste seg. Men den virkelige nøkkelen til varig fred ligger hos havoteren, Enhydra lutris nereis, en skapning som bærer sine verktøy – flate steiner – i en liten hudfold under forbenet for å knuse byttedyrenes harde skall.
Ved Monterey Bay Aquarium driver eksperter et program der otermødre i fangenskap fostrer opp strandede unger for utsettelse i det fri. Det er en skjør prosess. De sultne kråkebollene i ødemarkene har nemlig liten næringsverdi, og oterne unngår dem instinktivt så lenge de er tomme for rogn. Det er her den menneskelige inngripen blir avgjørende: Ved å rydde unna de dårligste kråkebollene, skaper dykkerne rom for at taren kan vende tilbake. Når skogen blomstrer, blir de gjenværende kråkebollene fete og næringsrike igjen, noe som lokker oterne tilbake som skogens faste vaktmestere.
I Britisk Columbia ser man allerede fruktene av denne utholdenheten. Der havoteren har fått etablere seg på nytt, følger en kaskade av liv: Fisken vender tilbake til de skjulende bladene, og karbonet bindes atter i de hurtigvoksende plantene. Det er en påminnelse om at naturens reparasjonsevne er formidabel, så lenge mennesket har tålmodighet til å rydde veien og mot til å slippe de rettmessige vokterne til.