Terrenget rundt Tambul-distriktet er vakkert, men ubarmhjertig. For å nå provinshovedstaden Mt. Hagen må innbyggerne klamre seg fast til lasteplanet på de lokale rutebilene, ofte åpne varebiler som stanger seg frem over 55 kilometer med ujevne fjellveier. For en kvinne i rier er denne turen ikke bare smertefull, den er livsfarlig. Philip Talpa, distriktssjef i Tambul, bekrefter at mødrene i landsbyen tidligere var prisgitt flaksen hvis de i det hele tatt nådde frem til en kvalifisert jordmor.
I dag står en hvitmalt bygning med moderne utstyr der det før bare var villniss. Den nye helsestasjonen er bygget for å vare, med vegger som tåler elementene og et tak dekket av solcellepaneler som sikrer strøm til lys og medisinsk utstyr døgnet rundt. Det er her, i et rom med rent, rennende vann og profesjonell tilsyn, at Kala Nikindi kunne ønske sitt yngste barn velkommen til verden uten å måtte forlate fjellene.
Prosjektet, som er støttet av Asian Development Bank og australske myndigheter, handler om mer enn bare murstein og mørtel. Lokale helsearbeidere har fått systematisk opplæring, og et nytt elektronisk informasjonssystem gjør det mulig å følge opp pasientene selv i de mest avsidesliggende dalførene. For de 85 prosentene av befolkningen som lever utenfor byene, er dette skillet mellom isolasjon og inkludering.
Når Kala Nikindi i dag går ut av døren sin, ser hun ikke lenger mot horisonten med uro. Den tryggheten hun tidligere måtte søke langt unna, har flyttet inn i nabolaget. Det er en stille forvandling, målt i fraværet av den rystende ferden på lasteplanet og tilstedeværelsen av en trygg hånd i en fødestue nær hjemmet.