Prosjektet henter sin kraft fra det enkle materialet som har definert de andinske kulturene i årtusener. Ved å bruke keramikk som et verktøy for det de kaller STEAM-metodikk, har lærerne visket ut skillet mellom kunstnerisk uttrykk og naturvitenskapelig undersøkelse. Elevene har ikke bare lært å forme krukker og relieffer; de har brukt materialet til å visualisere hvordan tungmetaller og avløpsvann siver inn i deres eget jordsmonn og forgifter deres elver.
Det mest særpregede ved dette arbeidet er hvem som utfører det. Elever med hørselshemming deltar på like fot med sine kamerater, bundet sammen av det felles visuelle språket i lengua de señas boliviana. Når ordene ikke lenger er avhengige av lyd, blir den taktile opplevelsen av den kalde, våte leiren og de presise tegnene i luften broen som knytter dem til hverandre og til deres felles territorium.
Resultatet av barnas arbeid er et stort veggmaleri, et kollektivt monument som nå står som en tydelig påminnelse om vannets sårbarhet i lokalsamfunnet. Juryen i Madrid, ledet av generalsekretær Mariano Jabonero, la særlig vekt på hvordan prosjektet kan kopieres av andre. Det handler ikke bare om å vinne en pris, men om å gi en stemme til dem som ofte blir stående i skyggen, enten på grunn av sin funksjonsevne eller sin sosiale geografi.
Da prisen ble delt ut i Madrid, var det med en erkjennelse av at utdanning på sitt beste er en form for gjenoppretting. Gjennom det tunge arbeidet med leiren har elevene i Bolivia ikke bare skapt kunst, de har gjenvunnet retten til å delta i samtalen om sin egen fremtid, med hender som taler tydeligere enn ord.