For aktivisten Fábio Cordeiro, som selv lever med autisme, er ikke skolen bare et sted for lærdom, men selve fundamentet for å bli sett som et fullverdig menneske. Han ser på klasserommet som et strategisk rom der rettigheter blir virkelighet. Der barn tidligere ble henvist til isolerte institusjoner eller ble værende i hjemmets skjulte omsorg, sitter nå 98,1 prosent av alle elever med særskilte behov i vanlige klasserom i den brasilianske offentlige skolen. De deler de samme lærerne, de samme skolegårdene og den samme lukten av kritt og nye lærebøker som sine jevnaldrende.
Denne endringen har ikke kommet av seg selv, men gjennom en tålmodig oppbygging av systemer som støtter læreren i møte med mangfoldet. Mellom 2023 og 2025 ble det investert tungt i utdanning av pedagoger, der over 114 000 lærere deltok på kurs for å forstå og tilrettelegge for autisme i hverdagen. Det handler ikke lenger bare om gode intensjoner, men om den praktiske kunnskapen som kreves når en elev trenger ro eller en annen type forklaring for å forstå verden rundt seg.
Veien til denne dagen ble staket ut av foreldre som Berenice Piana, som i 2012 kjempet frem loven som for første gang ga autistiske personer de samme juridiske rettighetene som andre med funksjonsnedsettelser. Hennes kamp gjorde det ulovlig for skoler å avvise barn eller kreve ekstra betaling for tilrettelegging. Nå følges dette opp med konkrete midler til 28 000 skoler, som utstyres med egne ressursrom der elevene kan få ekstra støtte i en del av skoledagen, før de vender tilbake til fellesskapet i klassen.
Minister Santana har satt et mål som krever både politisk vilje og menneskelig omtanke: Innen utgangen av 2026 skal ikke en eneste skole i Brasil mangle de nødvendige ressursene for å ønske disse barna velkommen. Det er en erkjennelse av at et samfunns styrke ikke måles i dets evne til å ensrette, men i dets evne til å gi plass til alle, akkurat slik de er.