Det var i dette øyeblikket, i en høyde av 1 725 meter, at Dr. S.S. Dash, Dr. Umeshkumar L. Tiwari og Rohan Maity forsto at de hadde funnet noe som vitenskapen hittil hadde oversett. Selv om Arunachal Pradesh er kjent for sin kommersielle kiwi-produksjon, har disse fruktene alltid vært fremmede arter, importert fra Kina for to tiår siden. Men denne planten, som klatret fire meter oppover skogens stammer, bar på et annet preg.
Det var fruktens hud som ga det endelige svaret. Ved nærmere ettersyn avslørte den et fint, nettmønstret overflatestruktur av korkporer, et særpreg som skiller Actinidia indica fra alle sine slektninger. Forskerne fra det nasjonale herbariet i Howrah måtte kombinere grundige feltstudier med nitid taksonomisk analyse før de kunne fastslå at verdens botaniske kart måtte tegnes på nytt.
Landskapet der oppdagelsen fant sted, er ikke øde, men preget av et eldgammelt samspill mellom menneske og natur. Her bor Apatani-folket, et samfunn som gjennom generasjoner har forvaltet skogene og rismarkene med en omsorg som har bevart det biologiske mangfoldet. Det er i denne jorden, som i år 2021 ble offisielt sertifisert for sitt økologiske jordbruk, at den indiske ur-kiwien har fått vokse uforstyrret.
For botanikerne ved Central National Herbarium, en institusjon med røtter helt tilbake til 1795, representerer funnet en tålmodig seier. Ved å dokumentere denne klatrebusken med sine kremhvite blomster, har de ikke bare lagt en ny art til slekten Actinidia, men også gitt det indiske landskapet en del av dets egenart tilbake. Det som før ble betraktet som en importert frukttype, har nå fått dype, lokale røtter.