Gjennom sitt arbeid ved University of Sydney har Sedran-Price plassert frøbanker i sentrum for forsvaret mot et varmere klima. Dette handler ikke bare om biologisk lagring, men om å gjenreise lokalsamfunnenes råderett over egne planter. Ved å samle inn og systematisere arter som har dype kulturelle røtter, skaper hun en bro mellom eldgamle økologiske observasjoner og moderne botanisk vitenskap.
Sammen med henne anerkjennes Jacob Birch fra University of Queensland. Hans blikk er rettet mot jorden og de opprinnelige kornsortene, som kengurugress. Lenge før hveten kom til det australske kontinentet, ble disse kornene malt til mel og bakt til brød, en praksis som har eksistert i titusenvis av år, men som i moderne tid har havnet i skyggen av importerte landbruksmetoder.
Kontrasten i dagens marked er tydelig. Selv om interessen for tradisjonell australsk mat — såkalt bush food — er sterkt økende, forblir kontrollen over produksjonskjeden i stor grad på hender som ikke tilhører kontinentets førstefolk. Ved å styrke den vitenskapelige forankringen av urfolks kunnskap, forsøker Sedran-Price og Birch å endre dette styrkeforholdet innenfra.
Arbeidet deres strekker seg nå utover nasjonale grenser. Senere i år vil forskere fra Aotearoa New Zealand og Canada møtes i Australia for å utveksle erfaringer om hvordan urfolks intellektuelle rettigheter kan beskyttes i møte med den globale vitenskapen. Det er en stille insistering på at de som har levd i takt med landet lengst, også besitter de mest presise nøklene til dets overlevelse.