For Ngobi Joel handlet barndommen om tapet av det velkjente; lyden av maskiner som ryddet vei for sukkerplantasjer i østlige Uganda ble værende i ham. Da han i 2019 grunnla School Food Forest Initiative, var det med en erkjennelse av at barna ikke bare trengte skygge og trær, men også mat. Ettersom den ugandiske staten ikke finansierer skolemat, er det ofte de fattigste elevene som må gå gjennom lange dager uten et eneste måltid.
Sammen med et lite team bestående av agronom Mutungi Trevor og historieforteller Mary Mukyaala, har Joel etablert åtte skoleforesteder. Her lærer over 1 000 elever å pleie alt fra frukttrær og medisinplanter til de sjeldne, stedegne artene som en gang dominerte regionen. Det er en tålmodighetsprøve; enkelte av trærne de planter i dag vil først være ferdig utvokste når elevenes barnebarn selv går på skolen.
Blant vekstene barna pleier, finnes African Blackwood. Det er et tre med en særstilt karakter; veden er så tung og mettet med oljer at den synker hvis den legges i vann. Det krever sytti år på å nå sin fulle størrelse, en tidshorisont som står i skarp kontrast til de raske syklusene i det industrielle landbruket som omgir dem i Kalangala.
I begynnelsen av 2026 ble initiativet formelt tatt opp som en del av Global Landscapes Forum. Denne anerkjennelsen gir Aisha Kayera og resten av teamet tilgang til ressurser som kan løfte prosjektet fra lokale øyer til nasjonal skala. For Joel og hans medarbeidere handler det likevel om det nære: at en elev i Kiboga eller Namutumba kan plukke en frukt fra et tre de selv har plantet, i en skog som bærer deres egne navn inn i fremtiden.