Bak etableringen av senteret ligger en erkjennelse av dyp mistillit. En omfattende gjennomgang av helsevesenet i British Columbia avdekket at over 80 prosent av urfolk hadde opplevd diskriminering i møte med leger og sykepleiere. For mange i Campbell River var sykehuset et sted man kun oppsøkte i ytterste nød, preget av en frykt for ikke å bli sett som et helt menneske. Da klinikken åpnet sine dører, var det med et mål om å reparere dette bruddet ved å la urfolks egne ledere styre retningen.
Nå opererer senteret med et fulltallig personell som teller både leger, sykepleiere og fysioterapeuter, men det er tilstedeværelsen av eldre og tradisjonelle veiledere som utgjør kjernen. Denne integrerte tilnærmingen har allerede begynt å lette trykket på byens akuttmottak, da pasientene nå får støtte til både sin fysiske og sjelelige helse på ett og samme sted.
Det handler om mer enn bare medisinske resepter; det handler om en dypere form for omsorg. Ved å inkludere Wei Wai Kum og We Wai Kai-folkenes tradisjoner i den daglige driften, har man skapt en institusjon der den tekniske ekspertisen underordner seg menneskets verdighet. Merci Lewis (Brown) konstaterer at den emosjonelle og åndelige velvære er like avgjørende for tilfriskning som den fysiske behandlingen.
Når ett år nå er gått, står bygningen i Ironwood Street ikke lenger bare som et legekontor, men som et bevis på at det er mulig å bygge bro mellom to ulike forståelser av verden. Stillheten i samtalen mellom den eldre og helbrederen er kanskje det mest talende tegnet på at noe grunnleggende er i ferd med å endre seg i Campbell River.