Tilstanden hennes, kjent som IgG4-relatert sykdom, er en gåtefull prosess der immunforsvaret vender seg mot egne organer og danner tette, fibrøse masser. Før sykdommen ble formelt identifisert tidlig på 2000-tallet, hendte det ofte at kirurger fjernet disse massene i den tro at de var ondartede svulster. Utenfor de kjølige korridorene ved sykehuset i Al Ain strakte hagebyen seg ut i den flimrende varmen, mens man inne i klinikken forsøkte å løse en utfordring som krevde både presisjon og fart.
Standardbehandlingen har lenge vært høye doser med kortikosteroider. Selv om de demper betennelsen, bærer de med seg en tung bør av bivirkninger som benskjørhet og diabetes, og mange pasienter opplever at sykdommen vender tilbake så snart dosene trappes ned. Da det målrettede antistoffet inebilizumab mottok de nødvendige godkjenningene, valgte Dr. Al-Naqbi og hans team å handle umiddelbart for å gi pasienten et alternativ som rammer selve kilden til de skadelige antistoffene.
Medisinen fungerer som et presisjonsverktøy som binder seg til proteinet CD19 på overflaten av visse immunceller, og fjerner dem før de rekker å skade vevet. For den unge kvinnen i Al Ain betydde dette slutten på en usikker reise mellom ulike klinikker og land. I løpet av få måneder ble behandlingen klargjort og gjennomført ved sykehuset, og hun følges nå opp lokalt i hjemlandet.
Det er i denne raske overgangen fra medisinsk godkjenning til praktisk anvendelse at Dr. Al-Naqbi ser den største betydningen. Ved å bringe internasjonal forskning direkte til pasienten i Al Ain, har man forkortet veien fra diagnose til en stabil hverdag, uten å måtte gå omveien om langvarig og belastende medisinering.