Ekspedisjonene gikk i 2012 og 2016. Beskrivelsen av Lynchius romolerouxae ble publisert i tidsskriftet Zootaxa og omtalt i begynnelsen av september 2026. Arten er blant de minste i slekten sin: hannene måler 19,17 til 23,05 millimeter, hunnene noen få tideler mer.
Den lever bare i fjellskog og kratt på selve platået. Det er mulig fordi slekten Lynchius hører til familien Strabomantidae, som forplanter seg ved direkte utvikling. Hunnen legger en liten klase egg på land, og ut av dem kommer ferdige småfrosker. Ingen rumpetroll, ingen dam. Derfor kan dyret holde til på en kald, vindfull rygg der stillestående vann nesten ikke finnes.
At noen først nå gikk opp dit, har en historie. Cordillera del Cóndor lå omstridt og militarisert i tiår, og i januar og februar 1995 ble Cenepa-krigen utkjempet her — den siste konvensjonelle krigen i Sør-Amerika. Biologene ble holdt utenfor. Først etter presidentakten i Brasília, undertegnet 26. oktober 1998, kunne fjellkjeden undersøkes, og de binasjonale kartleggingene som fulgte, hentet fram planter, frosker og smågnagere ingen hadde satt navn på.
Navnet er et valg. Slekten ble opprettet i 2008 av Hedges, Duellman og Heinicke, oppkalt etter den amerikanske herpetologen John D. Lynch, som brukte tiår på å beskrive andinske regnfrosker. Artsnavnet peker derimot hjemover: Katya Romoleroux, ecuadoriansk botaniker, mottok landets Eugenio Espejo-pris i 2020.
Reservatet ble opprettet nettopp for å verne disse toppene. Samme provins, Zamora Chinchipe, huser også Mirador-gruven i Tundayme, Ecuadors første storskala metallgruve, i kommersiell drift siden 2019. Konsesjoner for gruvedrift og leting dekker en betydelig del av åsene under platået.
Frosken på toppen kjenner ingenting til noe av dette. Den er tjuetre millimeter lang og finnes ingen andre steder.