Denne uken ble Dr. Kamelia valgt ut som mottaker av støtte fra det nasjonale forskningsprogrammet RIIM. Midlene er øremerket utviklingen av en sensor som bæres på kroppen, en innretning som kontinuerlig overvåker glukosenivået uten behov for de stadige stikkene i fingertuppen. For familiene i Indonesia, der tilgangen på avansert medisinsk utstyr lenge har vært avhengig av kostbar import, representerer dette arbeidet en mulighet til å ta kontroll over egen helse med egne midler.
Bak forskningen ligger en alvorlig virkelighet: Forekomsten av type 1-diabetes blant indonesiske barn har økt voldsomt de siste årene. Når sykdommen rammer, kreves det en årvåkenhet som aldri tar pause, og de minste pasientene må ofte testes opptil ti ganger i døgnet. Dr. Kamelias mål er å flytte denne byrden fra barnets fingre til en liten skjerm på håndleddet, som gløder svakt og forteller sannheten om kroppens tilstand med et varsomt lys.
I dag er markedet i Indonesia dominert av teknologi fra USA og Europa, noe som gjør de mest moderne løsningene uoppnåelige for mange. Ved å utvikle teknologien lokalt i Bandung, i laboratorier dedikert til biomedisinsk signalbehandling, søker Dr. Kamelia og hennes team å skape et apparat som er tilpasset landets økonomiske realiteter. Det handler ikke bare om ingeniørkunst, men om å gi barn muligheten til å leke og vokse uten at sykdommen hele tiden må minne dem på sin tilstedeværelse gjennom en kanyle.
Arbeidet støttes av departementet for høyere utdanning og vitenskap, og er en del av en større satsing på å gjøre Indonesia selvforsynt med strategisk teknologi. For Dr. Kamelia er likevel den viktigste drivkraften enkel: Stillheten i et rom der et barn kan sove hele natten, mens en liten vaktpost på håndleddet passer på.