Den lille rundormen C. elegans har i årtier vært biologenes tålmodige tjener, en biologisk maskin bestående av nøyaktig 302 nerveceller. For de indiske forskerne ved instituttet ble denne gjennomsiktige skapningen selve vinduet inn i en prosess som tidligere har vært skjult i mørket. Ved å bruke en såkalt femtosekund-laser, har de lært seg å kutte en enkelt nervefiber uten å skade ormen, for deretter å observere hvordan cellen reagerer på traumet.
Tidligere krevde slike studier at man enten bedøvet dyret gjentatte ganger eller fotograferte ulike individer på forskjellige stadier av prosessen. Begge deler forstyrret cellenes naturlige rytme. Den nye metoden lar forskerne sitte som tilskuere til selve livet; de ser hvordan aksonet — nervens lange utløper — famler seg frem i det intercellulære rommet for å gjenopprette forbindelsen.
Det som utspiller seg under mikroskopet i India, er mer enn bare en teknisk bragd; det er en studie i biologisk vilje. Når en nerve kuttes, starter en umiddelbar mobilisering av proteiner og signalstoffer. Ved å forstå mekanismene som styrer denne reparasjonen i en så enkel organisme, håper forskerne å finne nøkkelen til å hjelpe mennesker som er rammet av slag eller epilepsi, hvor hjernens egne reparasjonsprosesser ofte kommer til kort.
Denne evnen til å observere helingsprosessen i sanntid gjør det mulig å identifisere nøyaktig hvilke gener som må aktiveres for at en nerve skal finne veien hjem. Det er en tålmodighetsprøve som krever skarpe øyne og en stødig hånd, der hvert lille fremskritt i ormens indre arkitektur bringer oss nærmere en dypere forståelse av vår egen sårbarhet og styrke.