Det var i det beskyttede skogområdet Alto Mayo, et territorium preget av konstant fuktighet og bratte skråninger, at forskerne observerte den vesle gnageren. Arten tilhører slekten Daptomys, en gruppe som er så sjelden at den knapt er beskrevet i den zoologiske litteraturen. Med sin tette, vannavstøtende underpels og værhår som kan registrere de minste vibrasjoner i vannflaten, representerer den en nøyaktig tilpasning til livet langs elvebredden.
Molekylære undersøkelser bekrefter at dette dyret er en nær slektning av en gnager nylig beskrevet fra høylandet ved Machu Picchu. For forskerne som har arbeidet i terrenget mellom 570 og 2 230 meter over havet, er funnet et resultat av tålmodig kartlegging i et område som tidligere har gitt vitenskapen 27 nye arter av både pattedyr, amfibier og fisk.
Livet til denne jegeren er uadskillelig knyttet til vannets bevegelser. De stive hårfrynser på bakføttene fungerer som små årer, slik at den kan manøvrere presist gjennom strømmen på jakt etter krepsdyr og vannlevende insekter. Dette er ikke et dyr som vandrer over store avstander; det tilbringer sitt liv i en smal sone langs bredden, i de fuktigste delene av skogbunnen.
Bevaringen av dette habitatet hviler på en skjør balanse i forvaltningen av Alto Mayo. Gjennom lokale avtaler om dyrking av kaffe i skyggen av de eksisterende trærne, forsøker man å bevare de hydrologiske nettverkene som både menneskene i dalen og denne nyoppdagede beboeren er avhengige av for å overleve.