Bak de tekniske begrepene om katalytisk spalting ligger en menneskelig nødvendighet: behovet for stabilitet. I tre år har Ardhyananta og hans kolleger arbeidet med å finne en vei gjennom kjemien som ikke krever kostbare edelmetaller som platina. Løsningen ble en kombinasjon av nikkel- og kobberoksid, som fungerer som en kjemisk saks. Ved nøyaktig 380 grader klipper disse metallene de lange molekylkjedene i palmeoljen ned til korte, lette hydrokarboner som tilsvarer sammensetningen i vanlig bensin.
Resultatet, som har fått navnet «Benwit», er en praktisk håndsrekning til dem som dyrker jorden. Når en bonde kan fylle maskinen sin med foredlet olje fra sin egen region, minker avhengigheten av fjerne markeder og svingningene i globale drivstoffpriser. Ved å blande 10 prosent av dette drivstoffet med vanlig bensin, reduseres dessuten klimagassutslippene merkbart uten at motoren krever en eneste mekanisk endring.
Det som gjør Ardhyanantas arbeid særegent, er tanken om at ingenting skal gå til spille. Restproduktene fra foredlingen ender ikke som avfall, men kan brukes som brensel til kokeovner. Dette er en sirkel hvor teknologien underordner seg menneskets daglige behov. Dr. Fadlilatul Taufany, som leder forskningsavdelingen, koordinerer nå med myndighetene for å løfte prosjektet fra laboratoriet og ut til nasjonale pilotprosjekter.
Når motoren på landbruksmaskinen starter, er det lyden av en roligere hverdag for de mange millionene som lever av Indonesias jordsmonn. Det er ikke de store ordene som preger øyeblikket, men den enkle vissheten om at en forsker har funnet en måte å gjøre hverdagen litt tryggere for mannen bak plogen.