Han lærte det på et akvakulturkurs i Meranti-øyene i 2011: at mangrovene filtrerer det brakke vannet som fisk og reker i dammene lever av. Etterpå reiste han rundt i Siak-distriktet og oppsøkte restaureringsgrupper, den ene etter den andre, og samlet frivillige.
Som valgt landsbyleder fra 2018 fikk han hendene på selve mekanismen: landsbyfondet, den årlige overføringen fra sentralmyndighetene som en landsbyleder disponerer. Han styrte penger mot restaurering og fikk rundt 10 000 frøplanter fra miljømyndighetene. Så tapte han gjenvalget, og arbeidet stanset med ham.
I 2024 tok han kontakt på nytt — med Yayasan Gambut, Global Environment Centre og Aramco Asia Singapore. Den 6. juli i år kom skolebarn fra barneskolen mindre enn 500 meter unna, naboer og organisasjonene ned til strandkanten og satte plantene i jorda.
Treverket i Rhizophora, slekten som dominerer her, er tett og brenner nesten røykfritt. Nettopp derfor ble den hogd og brent til kull for eksport til grillmarkedene. Nå er den samme arten den man planter tilbake, fordi stylterøttene fanger sediment. Frøene spirer mens de fortsatt henger på moren og faller som blyantformede skudd som flyter oppreist til de fester seg i gjørma.
Fiskerne i området melder om tegn til at fiskebestandene nær land tar seg opp. Det er foreløpig løse observasjoner, og plantene er skjøre. Lokale myndigheter arbeider med nye regler for å verne mangrovene og ta tak i forurensningen i elva.
Stedet der barna plantet, skal bli planteskole for de neste skuddene. «Vi kommer til å bruke denne lokaliteten som planteskole for de nye frøplantene,» sier han.
Vi fortsetter. Selv om du er alene, fortsett.