Den uformelle lesegruppen han startet den dagen vokste til 60 elever. Han fikk ingen lønn for det. Betalingen kom i ris, levert av foreldre som selv plukket te for dagen.
Etter hvert samlet han inn omtrent 47 millioner rupiah fra lokalsamfunnet for å bygge et permanent skolehus. I 1997 ble SDN Cikoneng formelt opprettet ved regentens dekret. Skolen ligger i Ciliwung-teplantasjen, rundt sju kilometer fra hovedveien mellom Puncak og Cianjur, langs steinete spor og bratte juv. Elever og lærere klatrer opp på plantasjens lastebiler for å komme fram. Går ingen bil, tar turen nesten en time til fots.
Han er 63 år og fremdeles honorarlærer. De fysiske begrensningene diskvalifiserte ham fra fast ansettelse i staten. Da 900 000 timelærere søkte om kontraktsstillinger i 2021, og 173 329 kom gjennom første runde, var ingen av de sju ved SDN Cikoneng blant dem.
Han er ikke alene i det. Kollegaen Ani Fatmawati har undervist der på samme vilkår i over seksten år, og går veien opp til tross for astma.
Betalingen kom i ris, levert av foreldre som selv plukket te for dagen.
I fjor fikk han en pris i utdanningskategorien ved Liputan 6 Awards. I regentens pendopo i Cibinong overrakte regent Rudy Susmanto ham benprotesen han lenge hadde trengt, sammen med en sponset umrah-reise. Ved siden av ham sto Ayya Susi Damayanti, koranlærer fra Parung Panjang, som forsørger foreldreløse barn med lønnen sin og med det hun tjener på håndarbeid.
Filmskapere fra Citeureup har laget en kortfilm om ham. Den heter Manggala Sang Penjaga — Manggala, vokteren.