I de fuktige skogene i Riau-arkipelet har eldre mennesker lenge høstet stenglene fra klatreplanten Phanera semibifida. De koker dem til en mørk væske de kaller «obat pahit» — den bitre medisinen. For innbyggerne har drikken vært et middel for langt liv og styrke, men det er først nå, gjennom arbeidet til Juliandi og hans kolleger ved IPB University i Bogor, at drikkens virkelige natur er blitt kartlagt.
Forskerne, inkludert Meyla Suhendra, Huda Darusman, Siti Sa'diah og Fitmawati, har isolert forbindelser fra plantens stilk som inneholder store mengder polyfenoler. Gjennom grundige tester har de påvist at ekstrakten blokkerer enzymet alfa-glukosidase, som er ansvarlig for å bryte ned karbohydrater til sukker i tarmen. Ved å bremse denne prosessen, hindres de brå stigningene i blodsukkeret som er så skjebnesvangre for diabetikere.
Behovet for en tilgjengelig behandlingsform er akutt i et land der over tjue millioner mennesker lever med sykdommen. Ved å validere plantens trygghet og effektivitet, har teamet lagt grunnlaget for at kangkang katup kan gå fra å være en lokal hemmelighet til å bli en standardisert medisin. Det handler ikke bare om kjemi, men om å anerkjenne den tause kunnskapen som har overlevd i århundrer under sultanatets gamle trær.
Selv om planten foreløpig vokser vilt og uforstyrret, ser forskerne for seg en fremtid der den dyrkes systematisk. Den stramme, jordaktige smaken av uttrekket, som tidligere bare ble verdsatt av de få på Lingga-øyene, representerer nå en vitenskapelig bekreftet vei mot bedre folkehelse i hele regionen.