Bak endringen står Fauzan, grendas kepala dusun. Han fikk innbyggerne med på gotong-royong, en indonesisk tradisjon der naboer arbeider sammen uten lønn om noe som tilhører alle. Sammen ryddet de bort det som hadde hopet seg opp, og på den tomme plassen anla de en hage og et sted der folk kan møtes.
Grenda hører til landsbyen Bakauheni i distriktet Lampung Selatan, der fergene går fra Sumatra over til Merak på Java. Mange reiser gjennom stedet, men få av dem ser de små grendene bak havnen.
Denne kvelden var det likevel en som kom for å se. Distriktslederen Radityo Egi Pratama, som på indonesisk kalles bupati, besøkte grenda under det sjette møtet i rekken «Malam Kamisan». Det er kveldssamlinger der distriktsledelsen møter innbyggerne der de bor. Han roste det han så: En gammel søppelfylling var blitt et sted der folk trives, bygget «fra oss, for oss».
Innbyggerne sa det samme, men med egne ord. De fortalte stolt at hagen ikke var et prosjekt noen utenfra hadde satt i gang. De hadde laget den selv.
Ryddearbeidet er en del av distriktets program Desa HELAU. Navnet er satt sammen av de indonesiske ordene for grønn, vakker, bærekraftig, trygg og fremragende. Andre landsbyer i programmet har gjort sitt på egne måter. I Desa Suak sorterte innbyggerne avfall, satte opp vaktbuer i nabolaget og flettet søppelkurver av bambus.
Under møtet i Kenyayan ba Radityo innbyggerne om å finne sin egen styrke, noe han kalte daya ungkit, en kraft hver enkelt kan bruke til å få noe i gang. I Kenyayan Bawah 1 hadde folk allerede funnet den.
Før han dro, ba han lederen for Bakauheni-distriktet om å kontakte det statlige kraftselskapet PLN for å få lys på plassen. Stedet grenda hadde gjort til sitt, skulle også være trygt å bruke når det ble mørkt.