Det er her, i møtet mellom de eldres dype erfaring og de unges nysgjerrighet, at samlingen med tittelen Mâmawô-wîcihitowin — «alle mennesker hjelper hverandre» — utspiller seg. For Molly Chisaakay, som sitter i rådet for språkrevisitalisering, er dette mer enn en konferanse; det er en oppfyllelse av erkjennelsen om at språket i seg selv bærer på en legende kraft. Der tidligere generasjoner ble tvunget til taushet, bruker nå unge som Roberta Alook moderne verktøy og virtuell virkelighet for å bringe forfedrenes lyder inn i en digital tidsalder.
Bak de lavmælte samtalene i Edmonton ligger en systematisk innsats som ble påbegynt for fem år siden. Et privat bidrag la fundamentet for et prosjekt som i dag støtter samfunnsledet dokumentasjon og nedsenking i språkene på tvers av regionene. Dette skjer samtidig som nasjonale tall viser en subtil, men avgjørende endring: Selv om antallet som har urfolksspråk som sitt første morsmål har sunket, øker antallet som lærer seg disse språkene som sitt andre språk.
Landskapet av språk i dette området er rikere enn mange aner, med 12 unike språkfamilier som rommer over 70 distinkte språk — en språklig variasjon som overgår det man finner i hele Europa. For deltakerne i Edmonton handler de kommende dagene om å veve disse trådene sammen igjen gjennom perlearbeid, fortellinger og teknologisk innovasjon.
Når Lorna Wanosts’a7 Williams leder forsamlingen gjennom dagene, er det med en bevissthet om at hvert ord som tas i bruk igjen, er en seier over glemselen. Det er ikke lenger bare snakk om å bevare fragmenter av fortiden, men om å skape et levende rom der språket kan pustes inn av de tusenvis av studentene som nå tar sine første skritt i retning av en tapt arv.