Jaguaren Porá har selv vokst opp i dette landskapet etter at hun ble satt ut som en liten unge sammen med sin mor i januar 2021. Hun var blant de aller første som fikk vende tilbake til Iberá, og hennes evne til å etablere revir og nå oppfostre egne kull er beviset på at naturen kan finne tilbake til sin opprinnelige rytme når mennesket velger å tre til side. Der det for få år siden hersket en unaturlig stillhet, er nå jaguarens tilstedeværelse igjen en stabiliserende kraft.
Gjeninnføringen av Panthera onca, det største kattedyret i Amerika, handler om mer enn bevaringen av en enkelt art. Forskerne Carlos De Angelo og Alejandro Welschen har dokumentert hvordan jaguarens jakt på flodsvin regulerer beitepresset i våtmarken. Når flodsvinene må bevege seg mer forsiktig, får gresset vokse seg høyere, noe som øker økosystemets evne til å binde karbon i jordsmonnet.
Grunnlaget for denne forvandlingen ble lagt allerede i 1997, da Douglas og Kristine Tompkins begynte å kjøpe opp enorme landbruksområder for å gi dem tilbake til naturen. Gjennom Fundación Rewilding Argentina har de bygget opp et system der dyr fra dyrehager og redningssentre i nabolandene læres opp til et liv i frihet, skjermet fra menneskelig kontakt for å bevare sitt ville instinkt.
For menneskene i Corrientes har jaguaren gått fra å være et tapt minne til å bli en levende nabo. Ved å overvåke dyrenes bevegelser via satellitthalsbånd, kan teknikere følge med på hvordan arten tar tilbake sine gamle jaktmarker. For Pablo Sánchez og hans kolleger er ikke den femtiende jaguaren bare et siffer i en statistikk, men et tegn på at den tålmodige omsorgen for landskapet har båret frukter.