I tiår har det digitale skillet på Filippinene vært merkbart i de små sari-sari-butikkene, de lokale nærbutikkene der innehaverne fremdeles fører varelageret sitt med blyant i slitte papirprotokoller. Mens landets første superdatamaskin ble installert hos private aktører med kilometer på kilometer med kabler allerede i 2018, har hverdagen for småbedrifter i distriktene vært preget av høye kostnader for internett og mangel på teknisk kompetanse. Det nye senteret, NAIRIC, er ment å fungere som en oversetter mellom den komplekse forskningsverdenen og de praktiske behovene i landbruket, produksjonssektoren og helsevesenet.
Solidum forklarte at målet er å forene krefter som tidligere har vært spredt mellom universiteter og statlige organer. Ved å plassere forskere direkte inn i prosjekter hos små og mellomstore bedrifter, forsøker man å demokratisere tilgangen til produktivitetsverktøy som tidligere var forbeholdt de største selskapene i Manila.
Denne satsingen bygger på en gradvis endring i samfunnets infrastruktur. Etter at elektroniske betalingsløsninger ble introdusert, har over førti prosent av alle transaksjoner i landet blitt digitale, noe som har lagt grunnlaget for at selv den minste handelsmann nå kan se verdien av data. Solidums prosjekt handler om å gi disse menneskene verktøyene til å tolke sin egen virkelighet.
Gjennom en offentlig tilgjengelig forskningsportal og direkte teknisk assistanse, søker senteret å utjevne forskjellene. Det er en stille erkjennelse av at nasjonens fremtid ikke bare avhenger av regnekraften i en superdatamaskin, men av evnen til å løfte den enkelte næringsdrivende inn i en ny tid uten at de mister fotfestet.