Gjennom århundrer har helbredere i de indianske samfunnene i det sørvestlige USA utført sitt arbeid i det stille, ofte betalt med en enkel gave eller en tjeneste fra familier som selv hadde lite å unnvære. Denne utvekslingen, preget av gjensidighet, bar i seg en skjult økonomisk byrde for de fattigste. Men i de støvete kontorene i Santa Fe og Washington har en ny erkjennelse modnet: At helse ikke bare er fravær av patogener, men en gjenoppretting av forbindelsen mellom mennesket og dets opphav.
Under det nye navnet Turquoise Care har New Mexicos Medicaid-program begynt å dekke kostnadene for tradisjonelle praksiser. Navajo Nation er den første stammen som trer inn i denne ordningen, der leger nå kan henvise pasienter direkte til sertifiserte tradisjonelle healere. Det er et formelt rammeverk som for første gang setter en verdi i kroner og øre på kunnskap som hittil har vært usynlig i statlige budsjetter.
For Taylor Russel, en medisinstudent ved University of New Mexico med røtter i helbredertradisjoner, representerer endringen mer enn bare en administrativ justering. Hun bærer med seg minnet om besteforeldrene som behandlet syke med mineraler og bønner, en praksis som lenge ble betraktet med skepsis av det etablerte systemet. Nå ser hun en fremtid der hun som lege kan bygge bro mellom stetoskopet og seremonien.
Det mest avgjørende skiftet ligger kanskje i oppløsningen av det kliniske kravet om «de fire vegger». Medisinen er ikke lenger bundet til et kontor; den kan nå finne sted i et hjem eller på et hellig sted, der lukten av brent salvie møter de formelle kravene til offentlig omsorg. Norman Cooeyate ser dette som en langsom oppreisning for en helbredelseskunst som aldri ba om tillatelse, men som nå endelig får sin rettmessige plass i samfunnets felles ansvar for de syke.