Utgravningen ledes av Marija Jović og Gordan Janjić, med et lag fra Serbias arkeologiske institutt og Krajina-museet i Negotin. I det laveste nivået av tårnet fant de tre badebassenger, et sudatorium (en svettestue) og et fyrrom der bunnen av en kobberkjele fortsatt står. Under gulvet ligger et hypokaust, et romersk varmesystem der runde søyler bar gulvet og lot den varme luften strømme under det. I den andre delen av tårnet holdt de ansatte til. Der passet de ilden og holdt anlegget i drift.
Et bad i et palass er i seg selv ikke uvanlig. Det uvanlige er hvor det ligger. Forskerne kjenner ikke til noe annet eksempel i Romerriket på et keiserbad bygd inn i et forsvarstårn på denne måten. De kaller det svært sjeldent.
Palasset tilhørte Maximinus Daza. Han var nevø av keiser Galerius og ble utnevnt til cæsar i 305. Omkring 310 gjorde han krav på tittelen augustus, og samtidig begynte byggingen ved Šarkamen. Han rakk å bo der bare en kort tid. I 313 ble han slått av rivalen Licinius i slaget ved Tzirallum i Thrakia, og samme år døde han i Tarsus.
Stedet har vært kjent lenge. Den østerrikskungarske reisende Felix Kanitz beskrev ruinene som en festning i 1889 og talte åtte runde tårn. Arkitekten Đurđe Bošković kom dit i 1947 og talte ti. Mellom 1994 og 2003 gravde Dragoslav Srejović og feltlederen Miodrag Tomović systematisk på stedet. De første årene fant de mausoleet et par hundre meter vest for palasset, med gullsmykker som ikke finnes andre steder.
Forskerne mener at graven ble bygd for Dazas mor, som var søster av Galerius. Mausoleet ligner på gravene ved Galerius’ eget palass, Felix Romuliana ved Zaječar, som i dag står på UNESCOs verdensarvliste. Palasset ved Šarkamen er bygd etter samme mønster som onkelens, bare mindre. Og nederst i et av tårnene lå badet som ble varmet opp for keiseren.