Det Leidy Cuestas tegnet, var ikke et medisinsk instrument i tradisjonell forstand, men en modulær struktur som kunne vokse sammen med et barn. Problemet med ortopedisk utstyr har alltid vært dets ufleksibilitet og pris; et barn med cerebral parese vokser fra utstyret nesten før familien har rukket å betale for det. Cuestas’ løsning ble en konstruksjon av fuktbestandig skum og justerbare ledd, designet for å støtte barnet gjennom spising, hvile og bevegelse i ti sammenhengende år.
Denne tekniske løsningen bar i seg en dypere menneskelig erkjennelse: Ved å flytte rehabiliteringen fra den fjerne klinikken og inn i familiens egen stue, endret hun mødrenes rolle. Fra å være passive mottakere av andres ekspertise, ble de aktive terapeuter for sine egne barn. Utstyret ble et verktøy for verdighet i hjem der ressursene ellers var knappe.
For å nå ut til de mest isolerte områdene, etablerte Cuestas en forretningsmodell basert på solidaritet. Gjennom kryssubsidiering finansierer salg til mer velstående kunder og bedriftsstøtte distribusjonen av utstyr til mødre i avsidesliggende strøk. Virksomheten sysselsetter i dag sytten personer, inkludert alenemødre som selv kjenner omsorgsbyrden på kroppen, og som nå fungerer som både produsenter og rådgivere for andre i samme situasjon.
Prosjektet begynte med tanken om å endre livet til én jente, men møtet med det enorme behovet endret mitt eget liv.
Arbeidet har brakt henne internasjonale utmerkelser og patenter, men den virkelige betydningen ligger i de små, daglige bevegelsene. Det handler om barnet som for første gang kan sitte oppreist ved middagsbordet, og om moren som ser at hennes egne hender er nok til å drive datterens utvikling fremover. Cuestas har ikke bare formet skum og metall; hun har formet en vei ut av isolasjonen for tusenvis av familier.