I årtier var Yangtze selve pulsåren i Kinas industrielle fremmarsj, en 6300 kilometer lang vannvei som bærer førti prosent av nasjonens økonomiske verdiskaping på sin rygg. Men prisen for denne fremgangen var total økologisk utmatting. Den mektige kinesiske sverdstøren og den unike Yangtze-delfinen forsvant i dypet, mens de gjenværende artene ble presset mot det uunngåelige. Da myndighetene i 2021 utvidet et begrenset fangstforbud til å gjelde hele elveløpet, var det en erkjennelse av at naturen ikke lenger kunne forhandles med.
Nå viser en omfattende studie publisert i Science at denne radikale tålmodigheten bærer frukter. Forskerne har undersøkt 57 ulike seksjoner av elven og funnet at ikke bare er fisken blitt mer tallrik, men mangfoldet av arter har økt med 13 prosent på få år. Det er de største individene, de som er lengre enn 19 centimeter, som har hatt den mest markante fremgangen. For en elv som i generasjoner er blitt tømt for alt liv, er dette et tegn på en dyp og indre gjenreisning.
Bak de tørre tallene finnes skjebnen til de 231 000 fiskerne som måtte legge ned sine garn. Forvandlingen av Yangtze er også deres historie. Mange av de som før levde av fangsten, fungerer i dag som elvevoktere i statlig tjeneste. Med sine barkede hender og lokalkunnskap navigerer de nå gjennom skjulte kanaler for å fjerne etterlatte garn og beskytte de gyteplassene de en gang høstet fra.
Særlig de fire store karpeartene krever spesifikke forhold for å formere seg; de trenger opp mot hundre kilometer med uforstyrret vann for at eggene skal klekke. Den tiårige fredningen gir dem nettopp dette rommet. Steven Cooke bemerker at naturens evne til å leges er formidabel når den får tid og plass. Den vernede finneløse nisen, en sårbar skapning unik for disse vannmassene, svømmer nå i en elv som igjen begynner å ligne på seg selv.