A K M Sayif, som også kaller seg Binod Bihari, beskriver seg selv som en sønn av Bengal som alltid har blitt dratt mot jord og terrakotta. Navnet på håndverket forklarer han selv: tepa putul betyr bokstavelig talt å forme ved å klemme eller presse med fingrene. Det er dette som skiller dukkene fra dem som støpes i form. Arbeidet krever trykk, balanse, fuktighet, proporsjoner og tålmodighet.
Figurene hans spenner fra små miniatyrer til dukker på nesten en meter. Han har også tatt hodene fra dukkene og gjort dem om til smykker.
Veien inn i leiren åpnet seg da skolen stengte. Sommeren 2024 ble de avsluttende eksamenene i videregående, HSC, først utsatt og så avlyst midt i den studentledede kvotereformbevegelsen. Mens resultatene senere ble regnet ut fra eldre karakterer, reiste Sayif til Narsingdi for å lære av pottemakerne i en Pal Para, et nabolag der familier fra pottemakerkasten har bodd og arbeidet i generasjoner.
Distriktet bærer på en lang historie med leire. I Narsingdi ligger utgravningene ved Wari-Bateshwar, en bosetning som var i bruk for omtrent 2 450 år siden, og der arkeologer har funnet terrakottagjenstander i jorden. Selve håndverket er under press i dag. Mange pottemakerfamilier har gitt opp faget, fordi billige gjenstander av aluminium, melamin og plast har tatt plassen til leirkrukkene.
Etter tiden i landsbyen arbeidet Sayif i rundt seks måneder som kunstner i residens hos fotojournalisten Mahmud Rahman ved initiativet 55 Kodomtola. Der fant dukkene hans et publikum, og salget ga ham nok til å betale et semester med skolepenger.
Hjemme var motstanden større. Familien hans mislikte figurative leirarbeider av religiøse grunner, og i flere måneder lot han leiren ligge. Så begynte han igjen.
Tradisjonelt ble tepa putul solgt på landsbymarkeder for noen få taka stykket, som leker for barn og som rituelle gjenstander. Mange av dem viser en mor med et barn i armene, en form forskere knytter til langt eldre modergudinnefigurer fra Bengal-deltaet. Sayif vil nå videre. Han planlegger å studere keramikk, kanskje i Italia, eller motedesign et annet sted i Europa, for å kunne vise fram bengalsk kultur utenfor landets grenser.