Disse små insektene, som knapt måler noen få millimeter, tilhører en slekt hvis navn på gresk betyr «froskeformet». Med sine store, fremoverstilte øyne og kraftige bakben som ligger foldet langs kroppen, minner de om knøttsmå frosker klar til sprang. Siden 2015 har Helden ledet ekskursjoner til dette området i det vestlige Uganda, mer enn 1 500 meter over havet, hvor regnskogen er på sitt tetteste og biologiske mangfold på sitt rikeste.
Å skille disse artene fra hverandre krever en tålmodighet som grenser til det asketiske. Utvendig er de nesten identiske i sin grønnfarge, og det er først under mikroskopet at deres sanne identitet avsløres. Ved å undersøke de intrikate forplantningsorganene – en biologisk «lås og nøkkel»-mekanisme som hindrer krysning mellom arter – kunne Helden bekrefte at syv av insektene han hadde fanget i lysfellene, aldri før var beskrevet av et menneske.
For Helden handler dette arbeidet om mer enn ren katalogisering av natur. Blant de nye funnene finnes en art han har gitt navnet Batracomorphus ruthae. Det er en siste hilsen til hans mor, Ruth, en forsker som selv gikk bort i 2022, og som i sin tid tente gnisten for sønnens lidenskap for naturens minste detaljer. De øvrige seks artene har fått navn som beskriver deres særegne trekk eller de spesifikke habitatene de ble funnet i.
Dvergsikadene fungerer som en lavmælt puls i økosystemet; de suger sevje fra trærne og utgjør i sin tur føde for skogens fugler og edderkopper. At de fremdeles finnes i et slikt antall og variasjon, forteller om en skog som ennå puster fritt. For dr. Helden representerer de syv nye navnene i vitenskapens protokoller resultatet av timers venting i mørket, hvor bare det hvite lyset fra fellen og lyden av den våte skogen har vært hans selskap.