Moussa Soulé, forsker ved universitetet i Maradi, har vandret gjennom seksti skoler i Niger for å forstå hva disse grønne lungene betyr for hverdagen til barna. Han fant at neem-treet, Azadirachta indica, utgjør nesten to tredjedeler av beplantningen. Treet ble hentet til landet på 1960-tallet for å bremse ørkenspredningen, og i dag er det tette løvverket og det harde treverket, som står imot selv de mest iherdige termitter, en fast del av det urbane landskapet.
Men Soulé oppdaget at skogen i skolegården er mer enn bare beskyttelse. For studenten Almoustapha Souley Bilali i Niamey er trærne et spiskammer. Han plukker mango mellom forelesningene og søker ly under grenene når de overfylte auditoriene blir for varme. Rundt 40 prosent av trærne Soulé registrerte, bærer frukt som mango, guava eller moringa. Bladene fra moringa-treet høstes året rundt og blandes med peanøttmasse til den tradisjonelle retten kopto, et viktig tilskudd til elevenes kosthold.
Rektor Ramato ved Decroly-skolen i Niamey har lagt merke til en endring i barnas engasjement. Hun forteller at elevene foretrekker det praktiske arbeidet med å plante og pleie trærne fremfor den teoretiske undervisningen innendørs. I en by der befolkningstettheten når 5 000 innbyggere per kvadratkilometer, er det lite rom for offentlige parker. Skolens inngjerdede områder blir dermed de siste reservatene for natur, hvor guava-treets bark flasser av i tynne, papiraktige flak – en liten, naturlig forsvarsmekanisme mot parasitter.
Soulé konkluderer med at disse trærne har blitt en integrert del av selve infrastrukturen. Når klasserommene blir for trange, flyttes tavler og benker ut under trekronene. Ved å la elevene ta del i pleien av skogen, sikrer man ikke bare bedre luft og svalere dager, men også at kunnskapen om landets botaniske arv bæres videre av de som skal leve i dens skygge.