Tarazi er født i Beirut i 1980 og tok graden sin i grafisk design ved American University of Beirut i 2004. Atelieret ligger i et strøk som bærer sine egne arr: Karantina var åstedet for en massakre i januar 1976, tidlig i borgerkrigen, og hørte til de hardest rammede nabolagene da havnen eksploderte 4. august 2020. Herfra henter han magasinene, bøkene og avisårgangene han skjærer i.

L'Orient Today beskriver ham som en uoffisiell vokter av den historiske hukommelsen — en rolle som ellers tilfaller offentlige institusjoner. Arbeidet hans kretser rundt en uavsluttet arabisk modernitet og graver fram små skatter og begravde hemmeligheter som ellers ville forsvunnet. Han nekter å gi historietimer. Likevel gir han de grunnleggende fortellingene videre.

Forgjengeren var «Memory of a Paper City», som han viste i 2022 hos Umam Documentation and Research i Haret Hreik i Beiruts sørlige forsteder. Den bygget på mer enn hundre libanesiske publikasjoner fra 1930-årene til slutten av 1980-tallet, sortert rundt to motiver som stadig gikk igjen på sidene: kvinner som figurer for frihet og seksualitet, og bilder av væpnet kamp.

Umam ble grunnlagt i 2004 av forleggeren og aktivisten Lokman Slim og den tyske filmskaperen Monika Borgmann. Slim ble skutt og drept i bilen sin i Sør-Libanon 4. februar 2021. To år senere mottok Tarazi prisen som bærer hans navn.

Asmahan het egentlig Amal al-Atrash og ble født i 1912 i en drusisk familie fra Jabal al-Druze i Sør-Syria; broren var sangeren og komponisten Farid al-Atrash. Hun sang og spilte inn film i Kairo i slutten av 1930-årene og begynnelsen av 1940-årene. Den 14. juli 1944 kjørte bilen hun satt i ut i en vanningskanal nær Mansoura i Nildeltaet. Hun og reisefølget hennes druknet. Sjåføren kom seg ut.

Karriæren varte knapt åtte år. I Tarazis collager får ansiktet hennes ligge ved siden av annonser, overskrifter og bilder fra et land som holdt på å finne ut hva det skulle bli.

Arbeidene hans er kjøpt inn av British Museum, og han er representert av Galerie Krinzinger i Wien, der han hadde residens i 2011. I 2024 fikk han mentorprisen Moving Narratives fra Prince Claus Fund og British Council. Men det avgjørende skjer fortsatt i rommet i Karantina, der noen andres kasserte papir blir liggende på et bord til det betyr noe igjen.