De to forskerne har rettet oppmerksomheten mot øyeblikket inne i sylinderen der drivstoffet forvandles til en fin tåke. Ved å blande alternative drivstoff som hydrogen og ammoniakk med tradisjonell diesel, og legge til nanopartikler av aluminiumoksid og ceriumoksid, har de lykkes i å endre flammens karakter. Disse mikroskopiske tilsetningene fungerer som katalysatorer som sørger for at drivstoffdråpene blir mindre og forbrenner mer fullstendig.
Det er en løsning preget av nøkternhet. I stedet for å kreve en fullstendig utskifting av nasjonens enorme maskinpark, har teamet utviklet en metode der bare drivstoffsystemet og tilsetningene trenger justering. For et land som er avhengig av diesel for både skipsfart og landbruk, representerer dette en praktisk vei videre, der vitenskapen tjener hverdagens eksisterende rammer.
Blant de kjemiske forbindelsene forskerne benytter, finnes ceriumoksid – et stoff som i en annen sammenheng brukes av håndverkere for å polere glasslinser og edelstener til de blir klare. Her, inne i mørket i en forbrenningsmotor, brukes den samme presisjonen til å polere bort restene av uforbrent karbon. Resultatet er en betydelig økning i termisk effektivitet og en merkbar reduksjon av karbonmonoksid og hydrokarboner.
Arbeidet, som nylig ble presentert i tidsskriftet Applied Energy, munner ut i et rammeverk som andre forskere nå kan bygge videre på. Det er et bidrag som ikke søker de store overskriftene, men som med vitenskapelig tålmodighet forbedrer de maskinene som holder samfunnet i bevegelse.