Jorge Guachagmira leder foreningen som står bak prosjektet. Den samler fire lokalsamfunn i kantonen Cotacachi: Cerro Pelado, Chinipamba, Nangulví Bajo og Barcelona. Arbeidet har gått til lokale bygningsarbeidere og mekanikere. Kraftverket skal hete HidroAguagrún, og for Guachagmira er eierskapet selve poenget.
«Eierne blir ikke vanlige selskaper. Vi vil at eierne skal være de som bor i området.»
Lokalsamfunnene skal eie 90 prosent. De siste ti prosentene deles likt mellom Fundación Futuro, som ledes av Carolina Proaño, og Corporación Toisán, som representeres av Denis Laporta. De to organisasjonene bidrar med penger og teknisk hjelp. Selve driften ligger hos 19 familier fra de fire landsbyene.
Anlegget får ingen demning. Det utnytter et fall på hundre meter i elva uten å endre vannføringen. Inntaket og rørledningen er ferdige. Kraftstasjonen på 60 kvadratmeter skal romme turbinene og er rundt 30 prosent ferdig. Planen er at den skal gi strøm til om lag 1 500 hjem.
Skogen som skal få del i pengene, er tåkeskog i randsonen til nasjonalparken Cotacachi-Cayapas. Rundt Aguagrún-elvas nedbørfelt lever 20 arter som ikke finnes andre steder enn i Ecuador, og 16 truede arter.
Gruveselskaper har vist interesse for dalen siden 1990-tallet. Først kom det japanske Bishimetal, et datterselskap av Mitsubishi, for å lete etter kobber. I 1997 brente beboere ned leiren deres ved Junín. Senere satset det statlige gruveselskapet ENAMI EP og chilenske Codelco på kobberprosjektet Llurimagua. I 2023 slo provinsdomstolen i Imbabura fast at prosjektet hadde krenket lokalsamfunnenes rett til å bli konsultert og naturens rettigheter. Domstolen trakk tilbake miljøtillatelsen og stanset arbeidet.
I tre tiår har folk i Intag sagt nei til andres planer for elvene og fjellene sine. Nå bygger de noe eget. Hvis alt går etter planen, skal turbinene være på plass før året er omme.