Passasjeren hans var blind. På veien hadde hun fortalt at en venninne, som også er blind, hadde bestilt bilen for henne. Hun skulle rekke en concurso, en offentlig opptaksprøve, ved Universidade do Estado de Santa Catarina. Selv kunne hun ikke se at stedet de hadde kommet til, ikke så ut som et sted der det skulle holdes eksamen.
Det så Sautner. Han undersøkte hvor prøven faktisk skulle holdes, og fant ut at kvinnen var sendt til en helt annen adresse enn den riktige. Han la om ruten med én gang og kjørte videre.
I Brasil kan en slik feil få store følger. Ved en concurso må kandidatene som regel være på plass før portene stenges på et fast tidspunkt. Den som kommer etter det, får ikke være med. For mange er prøvene veien til en fast stilling i offentlig sektor eller ved et offentlig universitet. Et forsinket møte ved porten kan bety måneder med ny venting.
Regelverket prøver å jevne ut noe av avstanden. Ved føderale prøver kan kandidater med funksjonsnedsettelse be om oppgaver i blindeskrift, skjermleser, ekstra tid eller en ledor, en person som leser spørsmålene høyt og skriver ned svarene. Men ingen av disse ordningene hjelper den som står foran feil bygning.
Kvinnen er ikke navngitt. Historien finnes fordi Sautner selv fortalte den, og den ble tatt med i boken «100 Histórias Inusitadas de Motoristas Uber». Den er samlet av Marlon Luz, som ba sjåfører om å sende inn egne historier gjennom Telegram-kanalen sin.
Sautner gjorde ikke noe mer enn å legge merke til noe som ikke stemte, og å ta det på alvor. To blinde kvinner hadde gjort alt riktig: den ene bestilte bilen, den andre satte seg inn i den. Sjåføren så det de ikke kunne se.