I generasjoner var Cucapá-folket kjent som «menneskene ved elven», men da vannet i Colorado-elven ble ledet bort til byer og landbruk lenger nord, tørket levebrødet deres inn. Fisket forsvant, og med det ble også språket og tradisjonene tause. I dag står Ángel Pesado ved syv bikuber på et område kalt El Chaussé, der en allianse av organisasjoner har plantet over 700 000 trær for å gjenskape det tapte økosystemet.
Dette arbeidet handler om mer enn miljøvern; det er en gjenfødelse av en identitet. Under navnet Quaz miñey — som på Cucapá-språket betyr «noe søtt» — har gruppen produsert de første 200 literne med honning. Det er en avling høstet fra blomstringen til poppeltrær og ørkenbusker, en konkret frukt av vannet som igjen får flyte gjennom et 14 kilometer langt kanalsystem.
Mens biene arbeider, foregår en annen form for bevaring i skyggen av trærne. Amelia Chan Díaz tar med seg barna fra lokalsamfunnet ut til elvebredden for å lære dem navnene på plantene slik forfedrene uttalte dem. For et språk der alle som snakker det flytende er over 40 år, er hver nye glose en seier mot glemselen.
Restaureringskoordinator Daniela Sagastume forteller at de eldres kunnskap har vært retningsgivende for hele prosjektet. Det er ikke lenger bare bever, prærieulv og trekkfugler som har vendt tilbake til deltaet, men også vissheten om at jorden fortsatt kan gi liv til dem som kjenner dens rytme. For Ángel Pesado er synet av barna som smaker på den ferske honningen, beviset på at elven igjen har blitt deres.