Det er her, ved selve kjøpsøyeblikket, at naturvernerne i Wildlife Conservation Society Argentina har valgt å rette sitt budskap. De vet at den lille glatthaien Mustelus schmitti, lokalt kjent som gatuzo, er den mest omsatte haien i landets interne marked. Fordi den selges som anonyme fileter eller under det forskjønnende navnet «den rosa pinnen», havner den på middagsbordet uten at den troende katolikken aner at de fortærer en art i biologisk fritt fall.
Bak fiskediskens kulisser skjuler det seg en sårbar livssyklus. En hunnhai av denne arten bærer sine unger i elleve måneder før de fødes som ferdigutviklede individer. Denne lange drektighetstiden, nesten identisk med menneskets egen, gjør at bestanden har svært vanskelig for å hente seg inn etter tiår med intenst kommersielt trålfiske langs den søratlantiske kysten.
Ved å velge påskeuken for sin aksjon, har WCS Argentina flyttet naturvernet fra fjerne havområder og rett inn i hverdagens moralske rom. Det kreves ingen kompliserte lover eller internasjonale sanksjoner i dette øyeblikket; kun en individuell beslutning om å velge en annen fiskesort. Det er en oppfordring til en lavmælt, men virkningsfull sivilrettslig handling.
Når en kunde i Buenos Aires i år ser forbi de rosa kjøttstykkene og i stedet spør etter arter som ikke står på randen av utslettelse, forvandles fiskedisken fra et sted for rent forbruk til en arena for medmenneskelig ansvar. Det er i disse små, personlige valgene at skjebnen til det dype havet nå hviler.