Sammen med sin kollega Elkin A. Noguera-Urbano fra Instituto Humboldt, begynte Ramírez-Chaves i 2018 det nitidige arbeidet med å skille denne skapningen fra dens kjente slektninger. Det som begynte som en observasjon i felt, førte dem ut på en reise gjennom tid og rom, fra de colombianske dalene til de stille arkivene i New York, London og Stockholm. Ved å sammenligne kranier, piggenes fargemønstre og historiske beskrivelser, kunne de til slutt slå fast at piggsvinet de hadde sett i skumringen, var en art verden ennå ikke hadde gitt et navn.
Dyret, som nå bærer navnet Coendou vossi, er skapt for et liv over bakken. Dens mest karakteristiske trekk er en lang gripehale, et femte lem som lar den navigere trygt i den tette vegetasjonen. Selve tuppen av halen er naken og fri for de ellers så fryktinngytende piggene, en liten detalj av naken hud som gir dyret et følsomt og presist grep om de tynne grenene.
Navnet er en hyllest til zoologen Robert S. Voss, som har viet sitt virke til å rydde i pattedyrenes stamtre. Men bak den systematiske kategoriseringen ligger en skjør virkelighet. Arten holder til i et landskap som mennesket har preget hardt; de tropiske tørrskogene i Colombia er i dag redusert til små fragmenter av hva de engang var. At en slik skapning har kunnet leve uoppdaget så nær menneskets bosetninger, vitner om en bemerkelsesverdig evne til å eksistere i det skjulte.
Beskrivelsen av Coendou vossi er mer enn en vitenskapelig formalitet. Det er frukten av år med tålmodig venting og nøyaktig granskning, utført av mennesker som nekter å la naturens små mysterier forbli ubesvarte. I en tid preget av hastverk har Ramírez-Chaves og hans team vist at det fortsatt kreves et våkent blikk og en respektfull stillhet for å virkelig se den verden vi deler.