Så sa hun opp jobben i banken og grunnla ZimbOriginal, en nettplattform der shona læres gjennom fortellinger, bokklubber og det hun kaller buddy pairing — én elev, én samtalepartner, ansikt mot ansikt over en skjerm. Femti dollar i måneden. Elevene sitter i Zimbabwe, Canada, Australia, Sør-Afrika, Irland og Skottland.
En av dem er Nyashadzashe Machingura, som kobler seg opp fra Canada — rundt 13 000 kilometer unna læreren sin. Avstanden er ikke bare geografisk. Zimbabwe ligger fast på UTC+2, så en time bestilt fra det østlige Canada faller enten tidlig morgen i Harare eller sen kveld i Toronto. Noen må alltid gi opp noe av døgnet sitt.
Chidovi mener de som bor lengst borte, er de ivrigste: «Når folk er borte fra hjemmet, lengter de etter hjemmet mer enn når de er hjemme.»
Et språk som ble satt sammen på et kontor
Det hun underviser i, er ikke helt så gammelt som det høres ut. Standard shona ble satt sammen i 1931 av lingvisten Clement Doke, på oppdrag fra myndighetene i Sør-Rhodesia, som slo sammen fem dialektklynger — zezuru, karanga, manyika, korekore og ndau — til én skriftform, slik at skolebøker og bibeloversettelser kunne trykkes én gang i stedet for fem. Rettskrivingen ble revidert i 1955 og igjen i 1967. Derfor ser eldre shona-tekst annerledes ut enn dagens lærebøker.
Zimbabwes grunnlov fra 2013 anerkjenner seksten offisielle språk, og shona undervises som skolefag. Men fra tidlige klassetrinn og oppover foregår undervisningen stort sett på engelsk, og mange zimbabwere som er oppvokst i landet, leser engelsk lettere enn sitt eget morsmål. Utenfor skolen finnes det lite hjelp: de store språkappene har satset på swahili, zulu og xhosa. For shona har veien gått gjennom universitetenes afrikanske institutter, kirkelig materiell — eller en privatlærer.
Navnet Zimbabwe er selv shona: dzimba dzemabwe, hus av stein, etter murene ved Great Zimbabwe som er lagt uten mørtel.
Korridorene Chidovi underviser gjennom, er ikke nye. Zimbabwere i utlandet teller trolig flere millioner, flest i Sør-Afrika og Storbritannia, og hvert år sender de over to milliarder dollar hjem. Pengene har gått den veien lenge. Nå går språket samme vei, i motsatt retning.